Søk | Avansert søkTreff 401 to 450 av 477
| Notater | Koblet til | |
| 401 | Ved død oppført som født 1820 på Hamborg. | Olsdatter Mari
|
| 402 | tuberkulose | Olsdatter Nille Marie
|
| 403 | kårkone | Olsdatter Ragnhild
|
| 404 | nyresygdom | Olsdatter Sigrid
|
| 405 | 14 dager | Olsdatter Siri
|
| 406 | kårkone | Olsdatter Synneve Kristiane
|
| 407 | hjemmedøpt | Olsen Arne
|
| 408 | omkom ved kollisjonen mellom dampskipene Atlantic og Ogdensburg | Olsen Bjørn
|
| 409 | hjemmedøbt af faderen | Olsen Dag
|
| 410 | død før dåbens bekreftelse | Olsen Elling
|
| 411 | Omkom da D/S Norge grunnstøtte på St. Helen revet om lag to nautiske mil øst for den lille klippeøya Rockall i Atlanterhavet. | Olsen Erik
|
| 412 | lungebetendelse | Olsen Georg
|
| 413 | (død på Solberg) | Olsen Hans
|
| 414 | Bosted Øymoen 1753-66. Etter å ha blitt fradømt retten til plassen Øymoen i 1766 for manglende betaling av avgift, flyttet familien etterhvert til Øybakken, som ble bygslet av Abraham Tomle i 1770. Muligens er de første brukereher, idet eiendommen kalles 'Øymobakken' - ryddet innen den eldre plassen Øymoens opprinnelige område - da Even Tomle stevner Hans for utkastelse her i 1779. Saken ble utsatt et par ganger og kom deretter ikke opp på tinget, og familien ble boende. | Olsen Hans
|
| 415 | druknet i Randsfjorden | Olsen Hans
|
| 416 | fødselsdato ikke innført i kirkeboken | Olsen Kristian
|
| 417 | druknet i Dokka i desember | Olsen Kristoffer
|
| 418 | vaadeskud af en 13 aarig broder | Olsen Laurits
|
| 419 | Døde av hjertefeil | Olsen Nils
|
| 420 | fødselsdato ikke innført i klokkerboken | Olsen Nils
|
| 421 | tæring | Olsen Olaf
|
| 422 | Ola Olson, også kalla «Bruskarguten», arbeidde seg opp til velstand frå husmannsheimen. Han hadde gode evner, og var flink til å skrive. Folk gjekk gjerne til han for å få skrive skøyte eller andre dokument. Ola var også ein flink forteljar. Ungdom og eldre likte å samle seg i stugu hans på sundagane for å høyre han fortelja. Då komfyr med steikeomn var komen i bruk, var «Bruskarguten» den fyrste i Reinli som kjøpte seg ein. | Olsen Ole
|
| 423 | Ole var korporal og senere sersjant, klokkemaker (se Ingstad: Klokkemakerkunsten i Norge) og ledende innen Thranebevegelsen | Olsen Ole
|
| 424 | tæring | Ottosen Oskar
|
| 425 | navn ved vielsen | Paulsen Knut
|
| 426 | tæring | Pedersdatter Hansine
|
| 427 | Feria 3 Nat Hans foreldre Peder Hansen Røberg og Enke . Anne Jonasdtr. | Pedersen Hans
|
| 428 | Bygslet Blåflat. | Pedersen Ole
|
| 429 | Peder Pedersen Aadnes (født 10. august 1739 på Lille Odnes i Fluberg, død 1792) var en norsk bygdemaler, som nokså utradisjonelt valgte typiske overklassemotiver. Han dekorerte kirker, gårdsinteriør og møbler på hele Østlandet i rokokkostil. Aadnes malte også portretter. Maleriene til Aadnes blir ofte omtalt som en overgangsform innen den norske malerkunsten, fra mer tradisjonell folkekunst og det nye norske maleriet representert ved I.C. Dahl. Aadnes var en banebrytende kunstner i tradisjonen etter nederlandske og tyske malere. Stilen hans banet senere veien for tradisjonell blomsterdekorasjon og rosemaling på bygdene i Norge, men dannet også en bakgrunn for den norske nasjonalromantikken. På grunn av Aadnes rolle mellom tradisjonell nederlandsk og tysk rokokko, og det nye norske maleriet på en side og tradisjonell blomsterdekorasjon og rosemaling på den annen side blir han noen ganger omtalt som den største norske kunstneren på 1700-tallet. I 1811 kom det et meget tydelig kunsthistorisk skille. Dette har også avtegnet seg i hva som er ansett som viktig kunst, og kunstnere med sitt virke før skillet er i noen grad vurdert annerledes enn de etterfølgende. Det er da også kjent at blant annet Jørgen Moe har omtalt hans figurer som «unorsk». Aadnes var med som læregutt da Eggert Munch malte altertavlen i Fluberg kirke. På dette tidspunktet var han 15 år gammel. Senere gikk han tre måneder i lære hos maler og tegnelærer Nils Thaaning, og var da blitt en godt voksen mann. I 1772 giftet han seg med 17 år gamle Ingeborg Trøgstad. Han var da 33 år gammel, og de fikk senere fem barn sammen. Samtidig med at han giftet seg overtok han farsgården. Malingen bragte han på dette tidspunktet rundt på Østlandet, og samtidig var han gårdbruker på farsgården. Han blir i dag assosiert med en munter form for rokokko, til forskjell fra den litt tunge og dystre rokokkoen som dominerte i Europa. Spesielt kjent er han blitt for veggmaleriene i Thomlebygningen fra 1770, nå på Lands Museum. Her har Aadnes boltret seg i slott, parker og silkekledte overklassemennesker. Stileksemplene har han nok funnet på mønsterark og kobberstikk fra andre rokokkokunstnere. Arbeidene i Thomlebygningen ses likevel av få, sammenlignet med alle de tusener som ser hans arbeider i Myttingstua på Maihaugen. Tomlebygningen er likevel av spesiell interesse da denne har de typiske Aadnes-trærne og fantasilandskapene han ble kjent for. Spesielt er nok kavaleren som legger hånden høyt om sin kjærestes liv mens chaperonen sover, og også en liten gutt som lurer seg til en titt under skjørtene til en dame som husker. Også andre steder på Østlandet finnes det malerier av Aadnes for eksempel kirkene på Nordsinni og Bagn. Svært mange bygninger hvor han malte veggpaneler er imidlertid gått tapt, noen ved ombygginger og noen ved brann. | Pedersen Peder
|
| 430 | drept under tokt over Tyskland | Piltingsrud Gunnar
|
| 431 | Han skal ha vore sjukleg, men var flink med handarbeid, m.a. dreia han små krithus og malte dei. | Rasmusen Elias
|
| 432 | Omkom i flyulykke.Flyet styrtet etter at halen ble blåst av av en bombe. | Rognerud Elling
|
| 433 | Omkom i flyulykke.Flyet styrtet etter at halen ble blåst av av en bombe. | Rognerud Helge
|
| 434 | Omkom i flyulykke.Flyet styrtet etter at halen ble blåst av av en bombe. | Rognerud Kirsti
|
| 435 | døpenavn Elling | Rosenberg Erling
|
| 436 | drept av tysk granat | Rudstaden Ã…ge
|
| 437 | spanskesyken | Ruud Kasper Hansen
|
| 438 | truffet av lynet | Sahlmark Agnes
|
| 439 | gasset i 1. verdenskrig | Sahlmark Alexander Emanuel
|
| 440 | jfr. innførsel ved konfirmasjon | Simensdatter Sørine
|
| 441 | tuberkulose | Sivertsen Ingvald Dahl
|
| 442 | Savnede i Karelen-området. En del nordmenn ble også plassert i en enhet kalt SS-Skijegerbataljon Norge. I løpet av to dager i 1944 ble nærmest hele avdelingen utslettet av russerne. Levningene av de norske soldatene ble liggende ute i skogen i mer enn 60 år, nå er en del samlet inn og venter på å bli identifisert. | Skude Gudbrand
|
| 443 | tuberkulose | Snekkerhaugen Marie Nilsdatter
|
| 444 | omkom ved St Svithuns forlis | Solheim Ole
|
| 445 | meslinger | Studlien Anita Wiktoria
|
| 446 | kikhoste | Studlien Emma Johanna
|
| 447 | tuberkulose | Studlien Ester
|
| 448 | lungebetennelse | Studlien Olof
|
| 449 | død paa Rigshospitalet efter Operation | Svanøe Dorothea Margrethe
|
| 450 | skal være den første landingssoldat som døde i borgerkrigen | Svendsen Hovel
|